World Carnivore Month: Er det i januar du skal prøve denne galskapen?
Det finnes folk som blir mer bekymret for at du spiser egg og kjøtt til frokost, enn de noen gang ble av at du levde på knekkebrød, kaffe og håpet om å orke resten av dagen.
Jeg synes det er interessant.
Særlig når bekymringen kommer først etter at du selv forteller at du føler deg bedre.
Men carnivore vekker følelser. Det har jeg fått med meg etter mange år med dette på tallerkenen. For enkelte er det fullstendig utenkelig. Andre har fått et så annerledes liv at de knapt klarer å snakke om noe annet. Og mellom disse sitter det ganske mange og tenker:
Hva i all verden er det egentlig de driver med? Og kan det være noe for meg?
Januar er en god anledning til å finne ut mer. Da er det World Carnivore Month, en internasjonal, uoffisiell markering der folk prøver et kosthold basert på animalsk mat, deler erfaringer og gjør denne litt underlige greia sammen.
Og ja. Jeg blir med. Det gjør jeg for så vidt i februar også. Og resten av året.
Hva er det egentlig vi snakker om?
Kjøtt, fisk, sjømat, egg og animalsk fett. Mange inkluderer smør og andre meieriprodukter.
Det er utgangspunktet for carnivore, ofte kalt nullkarbo på norsk. «Null» er ikke nødvendigvis bokstavelig; blant annet fløte og enkelte andre animalske matvarer inneholder karbohydrater.
På tallerkenen kan det se ganske lite oppsiktsvekkende ut. Omelett. Laks. Lammestek. Hjemmelagde burgere. Egg og middagsrester. En biff.
Mye av dette har du sannsynligvis spist hele livet. Det som skaper diskusjonen, er fraværet av alt som vanligvis ligger ved siden av.
Du trenger heller ikke begynne med rå lever, bestille mystiske pulver fra USA eller bruke halve matbudsjettet på entrecôte. Jeg vet internett kan gi inntrykk av det.
En pakke kjøttdeig og noen egg er et langt mer overkommelig sted å begynne.
Hvorfor skulle noen ønske å spise slik?
Det lurte jeg også på en gang.
Så begynte jeg selv, etter mange år med sykdom. Jeg opplevde store endringer, gikk etter hvert ned 42 kilo og fortsatte med et kosthold jeg neppe hadde sett for meg at jeg skulle skrive bok om.
Men der kom altså Nullkarbo – Carnivore på norsk.
For meg ble dette personlig lenge før det ble et tema jeg delte offentlig. Jeg hadde en kropp jeg skulle leve i, og en hverdag jeg gjerne ville ha mer igjen av.
Det er også derfor jeg er opptatt av spørsmålene bak nysgjerrigheten.
For det er sjelden noen våkner en morgen med et intenst ønske om å slutte med paprika.
De er lei av noe.
Lei av å være sultne like etter at de har spist. Lei av å tenke på neste måltid mens de rydder bort det forrige. Lei av en mage som tar mer plass i hverdagen enn de har tid til. Eller bare grundig lei av matregler som har gjort det å spise til en jobb.
Carnivore frister blant annet fordi utgangspunktet er enkelt. Færre matvarer. Færre valg. Måltider med råvarer du kjenner igjen.
Hva den enkelte opplever, varierer. Min historie er min. Men jeg vet hvor mye det kan bety å høre om et alternativ man ikke engang visste at man var nysgjerrig på.
Det første du trenger, er en plan for tirsdag
Januar er full av store ambisjoner. Tirsdag er full av helt andre ting.
Jobb. Unger. Handling. Oppvask. En avtale du hadde glemt, og en middag som fremdeles ligger i fryseren.
Det er der en kostholdsendring må fungere.
Derfor ville jeg begynt med å skrive ned tre middager du liker, to enkle måltider og én løsning for dagen du ikke orker å lage mat.
For eksempel:
Tre middager: Hjemmelagde burgere, ovnsbakt laks og kyllinglår.
To enkle måltider: Omelett og rester fra middagen.
Én reserve: Ferdigstekte porsjoner i fryseren, eller egg du kan koke eller steke på få minutter.
Så handler du til det.
Du trenger ikke tretti oppskrifter før du begynner. Du trenger å slippe å stå foran et tomt kjøleskap og lure på hva faen du skal spise.
Det er betydelig lettere å ta et valg du blir fornøyd med når maten faktisk finnes i huset.
Du trenger heller ikke gjøre dette dyrere enn nødvendig
Hvis du skal spise premiumbiff til frokost, lunsj og middag, blir det fort et prosjekt for både deg og banken.
Heldigvis finnes det andre deler av dyret.
Se på kiloprisen. Bruk kjøttdeig, egg, frossen fisk og kjøttstykker som tåler tid i gryta. Kjøp på tilbud når du har plass til å fryse ned. Lag flere porsjoner samtidig, og bruk restene.
Regn gjerne på hele handlekurven også. Hva bruker du i dag på småkjøp, lunsj på farten, snacks og mat som blir liggende til den må kastes?
Og har du familie, trenger du ikke lage to fullstendige middager. Dere kan dele kjøttet eller fisken, mens tilbehøret varierer. Det er mulig å gjøre en endring selv om resten av husstanden fremdeles vil ha poteter.
Den klassiske nybegynnerfella: Du tar bort maten, men glemmer å erstatte den
Brødskivene forsvinner. Pastaen forsvinner. Potetene forsvinner.
Tilbake ligger omtrent den samme lille porsjonen kjøtt som før.
Så blir du sulten.
Det er kanskje ikke så mystisk.
Når du tar bort en betydelig del av det du pleier å spise, må du også tenke gjennom hva måltidene skal bestå av nå. Ikke bare hva du har sluttet med.
Sett deg ned med et ordentlig måltid. Gi deg tid til å spise. Legg merke til om du blir skikkelig mett, og om måltidet fungerer fram til neste gang du skal ha mat.
Du trenger ikke kombinere starten med faste, kalorijakt og et treningsprogram du allerede gruer deg til.
La det være mulig å oppdage hvordan selve kostholdsendringen fungerer uten å overlvelde kroppen fullstendig.
«Men hva med kaffe? Ost? Krydder?»
Dette er gjerne omtrent der folk oppdager at det finnes flere meninger om carnivore enn det finnes middager i januar.
Noen spiser svært strengt. Andre bruker meieriprodukter, drikker kaffe og krydrer maten. Kaffe og krydder kommer fra planter, så det blir ingen helt plantefri variant. Greit å vite. Så kan du ta et bevisst valg.
Det nyttigste spørsmålet er hva du ønsker å finne ut.
Vil du først og fremst få enklere måltider og prøve en annen måte å spise på? Eller forsøker du å undersøke en konkret reaksjon på mat?
Det siste krever mer systematikk, og ved vedvarende plager også faglig hjelp. Hvis du endrer ti ting samtidig, er det vanskelig å vite hvilken av dem som gjorde forskjellen.
Velg derfor et tydelig utgangspunkt. Skriv det ned. Da slipper du å lage nye regler hver gang du ser en video av en amerikaner med bar overkropp.
Bruk januar til å legge merke til noe
Før du begynner, bruk noen dager på å registrere hvordan hverdagen faktisk er.
Når blir du sulten? Hvor ofte småspiser du? Hvordan er søvnen? Magen? Energien gjennom dagen?
Velg gjerne tre ting som betyr noe for deg, og følg dem underveis. Et par linjer på telefonen om kvelden holder.
«Sov dårlig, hoppet over lunsj, veldig sulten klokken fire» er nyttig informasjon.
«Alt er håpløst» er en helt legitim følelse, men gir deg litt mindre å jobbe med.
Noter også det som skjer utenfor tallerkenen. Stress, sykdom og flere netter med lite søvn påvirker hvordan du har det. Maten trenger ikke få ansvaret for hele tilværelsen.
Og bestem deg gjerne på forhånd for hva du vil vurdere når måneden er over. Hva fungerte? Hva savnet du? Hva ble enklere? Hva ble vanskeligere?
Du skal tross alt sitte igjen med noe mer enn et bilde av tretti middager.
Du trenger ikke kunngjøre et livsvarig farvel til brød
Det er lov å være nysgjerrig før man har en ferdig konklusjon.
Du kan lese, stille spørsmål og vurdere om du vil prøve. Du kan også justere underveis. Ingen trenger å holde en pressekonferanse for familien fordi januar får en annen meny.
Til den som lurer, går det fint an å si:
«Jeg prøver en kostholdsendring og følger med på hvordan jeg har det.»
Så kan dere snakke om noe annet.
Jeg har mange meninger om mat. Likevel synes jeg det er fullt mulig å spise middag uten at alle rundt bordet må levere et forsvar for innholdet på tallerkenen.
Litt redelighet må vi ha med oss
Carnivore er et restriktivt kosthold, og forskningen på langtidseffektene er begrenset. Har du sykdom eller bruker medisiner, må større kostholdsendringer avklares med behandler. Dette er særlig viktig ved diabetes, fordi kraftig karbohydratreduksjon kan påvirke medisinbehov og risiko. Ikke juster medisiner selv.
Og blir du dårlig, skal det undersøkes og vurderes. Det er ingen konkurranse i å holde ut.
Derfor gjør vi det sammen i januar
Jeg vet godt at «spis kjøtt, fisk og egg» ikke besvarer alle spørsmålene som dukker opp når man faktisk skal begynne.
Det sier ingenting om hva du handler til den første uka. Hvordan du får dette til med familien. Hva du gjør når du blir matlei, eller hvordan du vurderer om opplegget fungerer for deg.
Det er der jeg ønsker å være nyttig.
1. januar 2027 starter en ny runde av Nullkarbo Kickstart. Fire uker, samtidig med World Carnivore Month, med en ny versjon av kurset jeg laget første gang for over to år siden.
Jeg tar med meg åtte års egen erfaring, arbeidet med boka og erfaringen fra å hjelpe andre i gang. Vi skal få denne nysgjerrigheten ned på et nivå der den faktisk kan brukes: hjemme hos deg, på butikken og ved middagsbordet.
Har du gått og tenkt at du gjerne skulle prøvd, men ikke helt visst hvordan du skal begynne, så er det nettopp deg jeg har hatt i tankene.
Du finner Nullkarbo Kickstart her.
Det er fremdeles to måneder til januar.
God tid til å stille spørsmål. Lese litt. Tenke seg om.
Og kanskje oppdage at du har blitt litt vel nysgjerrig på denne galskapen til å la være.
