Du vet det innerst inne. Du har sett det. Hørt det. Lest det. Lagret et eller annet reel om det.

“Sollys før skjerm”, sa de. “Lavendel på håndleddet”, sa de. “Pust med magen og aktiver vagusnerven”, sa de.

Og du? Du nikket. Du visste det. Og så…

… dytta du en bit oreokake i kjeften, åpna TikTok og ble sittende i 47 minutter og se på noen som skriker til kamera mens de vasker huset sitt med bakepulver og traumer.

Du gjør ikke biohacking. Ikke fordi det er vanskelig.

Men fordi det er så enkelt at det føles useriøst.

Barbeint i gresset eller snøen? Er det det som skal redde deg nå? Puste sakte? Vift med tærne? Se ut av vinduet?

Nei nei, kroppen din vil ha løsninger med fancy navn og abonnement. Ikke noe som lukter granbar og sunn fornuft.

Du vil ha:

– En magisk pille

– En app som pinger deg til selvinnsikt

– En coach som sender deg en sms og sier “drikk vann”

– Eller helst: en dommedagskrise så du slipper ta stilling til ditt eget liv

For alt annet er for… pinlig.

For la oss være ærlige; det ER flaut.

Å stå ute klokka 07:13 og stirre mot horisonten mens naboen går forbi med bikkja og ser på deg som om du skal telepatere med solen. Å ligge på gulvet med beina opp etter veggen og lavendel i nesa og si “jeg regulerer meg selv”.

Selvfølgelig føles det teit. Men vet du hva som er enda teitere?

Å ikke sove. Å være konstant sur. Å ikke tåle en eneste jævla lyd. Og å ha nerver som spagetti og tro det er personlighet.

Du saboterer deg selv på høyt nivå; du vet at kald dusj hjelper. Du scroller forbi det. Du vet at dagslys hjelper. Du trekker for gardina. Du vet at grounding roer kroppen. Du ler av det. Du vet at sukker + stress = apokalypse. Du baker Tik-Tok-marshmallows-bananbrød og “glemmer å spise middag”.

Dette er ikke uvitenhet. Det er avansert fluktkunst med sukkerstrø.

Og hvorfor?

Fordi du vil være normal. Og normalt er:

– Å være stressa

– Ha vondt i magen

– Sove dårlig

– Ha 17 faner åpne i hodet

– Drikke kaffe for å fungere og vin for å lande

Alt annet? Alt som faktisk funker? Det er for “de alternative”. For de som går i lin og snakker om chakra og bor i skogen. For «konspirasjonsteoretikerne med foliehatt».

Men NEWSFLASH: Du trenger ikke tro på krystaller for å bruke kroppen din riktig.

Biohacking er ikke bare gadgets og isbading og leverrens.

Det er:

-Å forstå at kroppen din ikke tåler 200 varsler i minuttet

-Å stå i dusjen med sokker fordi det vekker hjernen

- Å puste sakte ut og lure nervesystemet ditt til å ikke tro du er i livsfare

-Å ta av deg skoene og huske at bakken eksisterer

-Å drikke noe med salt i og ikke bare koffein og håp

Det er ikke engleskole. Det er ikke tåkete. Det er genialt.

Så hvorfor gjør du det ikke?

Fordi det ikke er sexy. Fordi det ikke gir likes. Fordi det ikke kommer med progresjonsmåler eller bekreftelse.

Fordi det krever at du faktisk gjør noe, uten at noen ser deg.

Og kanskje, innerst inne, fordi du er litt redd for at det faktisk funker.

For da må du fortsette. Og det… det krever egeninnsats.

Men vet du hva?

Hvis du har tid til å se 6 episoder av noe du ikke husker navnet på, Hvis du klarer å lese 12 kommentarer i en Facebook-tråd om en nabo med for høy hekk, Hvis du klarer å huske alle ordene til en TikTok-lyd…

…da har du 2 minutter til å gjøre ett lite biohack. Og det kan være nok til å få hjernen din til å tenke: «Hm. Kanskje vi ikke trenger å gå under i dag.»

Så, her er dealen:

– Gå ut.

– Se på himmelen.

– Ta av deg sokkene.

– Pust.

– Ikke vent til kroppen din gir deg et illebefinnende for å bli hørt.

Begynn i dag. Med én ting. Ikke fordi du må. Men fordi du fortjener å ikke være så sliten hele tiden.