Sommeren er egentlig én stor biohack.

Problemet er bare at vi har blitt så vant til å tro at bedre helse må kjøpes, måles, loggføres og gjennomføres etter et avansert skjema, at vi nesten ikke ser det som ligger rett foran oss.

Solen står opp tidlig. Luften er mildere. Vi kan gå uten sko. Bade ute. Sitte på trappen med morgenkaffen. Spise middag under åpen himmel. Legge bort skjermen og følge med på at lyset langsomt forsvinner bak trærne.

Dette er ikke pynt rundt et sunt liv.

Det er selve livet kroppen vår er laget for.

Biohacking trenger nemlig ikke bety iskalde laboratorier, ledninger festet til hodet eller en klokke som gir deg karakter på søvnen din. Biohacking betyr i bunn og grunn å bruke det vi vet om kroppen, slik at vi kan samarbeide litt bedre med den.

Og om sommeren ligger mange av de beste mulighetene gratis utenfor døren.

Gå ut før du går inn på telefonen

Det enkleste du kan gjøre for døgnrytmen din, er å få dagslys i øynene tidlig på dagen.

Ikke gjennom et vindu. Ikke via et bilde av en soloppgang på Instagram. Ordentlig dagslys.

Du trenger ikke stå i en bestemt vinkel, stirre mot solen eller ta tiden med stoppeklokke. Gå ut. Sett deg på trappen. Vann noen planter. Drikk kaffe ute. Slipp hunden ut. Gå bort til postkassen. La kroppen få registrere at dagen har begynt.

Morgenlys er et signal til systemet ditt. Det hjelper kroppen med å plassere deg riktig i døgnet, slik at våkenhet hører hjemme på dagtid og søvn lettere kan komme når kvelden gjør det.

Mange starter dagen med et voldsomt bombardement av varsler, nyheter, e-poster og andres meninger. Kroppen har knapt rukket å våkne før hodet allerede står midt i en fremmed krise.

Prøv det motsatte.

La dagens første beskjed komme fra himmelen, ikke telefonen.

Sett føttene i bakken

Om vinteren er naturkontakt ofte et logistikkprosjekt med ull, brodder, våte votter og en kropp som helst vil tilbake til sofaen.

Om sommeren kan du bare ta av deg skoene.

Gå på gress. Sitt på bakken. Stå med føttene i sanden. Gå ned til vannet. Kjenn forskjellen mellom varm stein, myk mose og kald jord.

Noen er opptatt av de elektriske sidene ved jording. Andre er mer forsiktige med hvilke virkninger de mener kan dokumenteres. Men vi trenger egentlig ikke gjøre dette vanskelig for å se at noe skjer når vi tar av oss skoene og går ut.

Du beveger føttene på en annen måte. Små muskler må jobbe. Balansen utfordres. Oppmerksomheten flyttes ned i kroppen. Du går saktere. Du merker hvor du setter foten. Du blir nødt til å være litt mer til stede.

Og kanskje er det nettopp dette mange trenger mest: mindre tid oppe i hodet og litt mer kontakt med underlaget.

Du trenger ikke gå barbeint hele dagen. Begynn med fem minutter. Stå på plenen mens du drikker kaffen. Gå en liten runde i hagen. Sett deg med føttene i gresset mens du svarer på meldinger.

Gjør det så enkelt at du faktisk gjør det.

Bad før du rekker å ombestemme deg

Du trenger ikke eie et isbad.

Norge har produsert et ganske stort et helt gratis.

Sommerbading gir deg kuldeeksponering uten at hele opplevelsen trenger å bli en konkurranse i selvplaging. Vannet kan være friskt, kroppen våkner, pusten endrer seg og du kjenner veldig tydelig at du lever.

Det trenger ikke være dramatisk.

Gå rolig uti. Pust ut. La kroppen venne seg til temperaturen. Bad så lenge det føles forsvarlig for deg, og gå opp før du begynner å fryse ordentlig.

Du får ingen ekstra medalje for å bli værende til leppene er blå.

Et kort bad kan være mer enn nok til å bryte en tung, varm eller søvnig tilstand. Det kan gi et tydelig skille mellom jobb og fritid, mellom tanke og kropp, mellom «jeg burde gjøre noe» og «nå gjorde jeg faktisk noe».

Og på dager hvor alt føles seigt, kan et bad være sommerens mest effektive av-knapp.

Ikke fordi alle problemer blir borte.

Men fordi du i noen minutter ikke klarer å tenke på stort annet enn vannet.

Bruk varmen i stedet for å bare irritere deg over den

Vi nordmenn bruker store deler av året på å lengte etter varme, og omtrent syv minutter etter at den kommer, begynner vi å klage.

Men varme kan også brukes med vilje.

En rolig tur på en varm dag, litt hagearbeid, en stund i solen eller en badstue kan få kroppen til å svette og gjøre deg behagelig sliten. For mange kjennes det godt å veksle mellom varme og et kjølig bad eller en dusj.

Det betyr ikke at du skal presse deg i sterk varme. Du skal heller ikke sitte og bli dårlig for å bevise at du er seriøs. Drikk etter tørste, bruk sunn fornuft, og trekk inn i skyggen når kroppen ber om det.

Poenget er ikke å lide.

Poenget er å la kroppen få oppleve temperaturforskjeller igjen.

Vi lever store deler av året i rom hvor temperaturen nesten aldri endrer seg. Samme luft. Samme lys. Samme stol. Samme skjerm. Kroppen får svært få signaler om at omgivelsene skifter.

Sommeren gir oss variasjonen tilbake.

Varm sol. Kjølig vann. Vind mot våt hud. Skygge under et tre.

Det er ganske mye mer levende enn tjueén grader og taklampe.

Spis mat, ikke sommerprodukter

Sommeren har blitt en eneste lang markedsføringssesong for mat som knapt metter.

Is fordi det er varmt. Potetgull fordi vi er på tur. Søte kaffedrikker fordi vi er i byen. Boller fordi vi stopper på bensinstasjon. Snacks fordi vi griller. Mer snacks fordi vi allerede har spist snacks.

Det er ikke noe galt med å kose seg. Problemet oppstår når «sommermat» betyr at vi går småsultne i tre måneder.

Den enkleste løsningen er fremdeles ordentlig mat.

Egg. Kjøtt. Fisk. Smør. Ost dersom du tåler det. En god salat dersom du liker det. Rester fra grillen. Spekemat. Kyllinglår. Karbonader. Et måltid som faktisk gjør deg ferdig med å spise en stund.

Grillmat kan være noe av den enkleste maten som finnes. Legg noe godt på grillen, bruk salt, spis til du er mett, og slutt å late som hvert måltid trenger sytten små skåler med ingredienser du ikke engang liker.

Sommeren er heller ikke tidspunktet for å bli så opptatt av å spise «lett» at du ender med å spise hele dagen.

Spis nok når du først spiser.

En mett kropp bruker mindre tid på å forhandle med kiosken.

Flytt måltidet ut

Du trenger ikke endre hele kostholdet for å gjøre noe godt for kroppen. Noen ganger holder det å endre hvor du spiser.

Ta tallerkenen med ut.

Spis på trappen, verandaen, bryggen, stranden eller i hagen. Ikke fordi maten får magiske egenskaper ute, men fordi du ofte spiser annerledes når omgivelsene endrer seg.

Du ser deg rundt. Du tar pauser. Du merker vinden. Du hører fugler, mennesker eller vann. Måltidet blir en hendelse i stedet for noe som presses inn mellom to skjermer.

Fordøyelsen liker som regel bedre at kroppen ikke tror den er midt i en alarm.

Du trenger ikke puste på en bestemt måte eller arrangere en seremoni rundt middagen. Bare sett deg ned. Se på maten. Tygg. La måltidet få ta den tiden det tar.

Det høres nesten latterlig enkelt ut.

Det er ofte derfor vi overser det.

Gå etter maten

En liten tur etter et måltid er en av de vanene som gir mye tilbake uten å kreve særlig viljestyrke.

Ikke en treningsøkt. Ikke skifte klær. Ikke prestasjon.

Bare gå.

Rundt huset. Ned veien. Bort til vannet. Gjennom hagen. Ti rolige minutter er bedre enn null minutter brukt på å vente på at du en dag skal bli et menneske som elsker harde treningsprogrammer.

Bevegelse etter mat kan hjelpe kroppen med å håndtere måltidet, men den gjør også noe annet viktig: Den markerer at måltidet er ferdig.

Du reiser deg. Du forlater kjøkkenet. Du kommer deg bort fra restene. Kvelden går videre.

Og dersom du går sammen med noen, oppstår ofte de beste samtalene nettopp da. Ikke ansikt til ansikt over et bord, men side ved side mens begge ser framover.

Gjør pusten lang nok til at kroppen tror på deg

Mange prøver å tenke seg rolige.

Det fungerer ikke alltid.

Kroppen bryr seg mindre om hvor mange ganger du sier «jeg må slappe av», og mer om hvilke signaler den faktisk mottar.

En enkel måte å sende et roligere signal på, er å la utpusten være litt lengre enn innpusten.

Du trenger ikke telle perfekt. Du trenger ikke fylle lungene maksimalt. Pust rolig inn, og slipp luften litt langsommere ut.

Gjør det mens du sitter ute. Mens du ligger på et teppe. Mens du venter på at grillen skal bli varm. Mens du hører på regnet.

Ikke gjør pusten til enda en oppgave du kan mislykkes med.

Tre rolige pust teller.

Fem minutter er fint, men tre pust er fremdeles tre pust mer enn ingen.

Se langt bort

Vi bruker store deler av dagen med blikket låst på noe som er tretti centimeter fra ansiktet.

Telefonen. Datamaskinen. Nettbrettet. Enda en telefon fordi den første ligger til lading.

Om sommeren får du en glimrende anledning til å bruke synet slik det også var ment å brukes: utover.

Se mot horisonten. Følg skyene. Se over vannet. Se opp gjennom trekronene. La blikket flytte seg mellom ting som er nær og ting som er langt unna.

Det er vanskelig å føle seg helt innestengt mens man ser utover et stort landskap.

Ikke umulig, men vanskeligere.

Du trenger ikke dra til en eksotisk strand. Et jorde, en ås, et vann, en åpen himmel eller en gate som strekker seg langt nok, kan være nok til at øynene og hodet får en liten pause fra det nære og intense.

La det bli mørkere om kvelden

Sommerens lyse netter er nydelige, men de kan også gjøre det lett å glemme at kroppen fremdeles trenger en kveld.

Du kan hjelpe den litt.

Demp lyset inne. Skru ned skjermen. Ikke ha alle lamper på fordi klokken tilfeldigvis ikke ser sen ut. La tempoet falle sammen med dagen.

Gå ut en liten tur når solen synker. Se hvordan lyset endrer seg. La kroppen få oppleve overgangen mellom dag og natt, selv om natten aldri blir ordentlig mørk.

Mange leter etter avanserte søvntriks mens de sitter med en lysende skjerm femten centimeter fra ansiktet ved midnatt.

Begynn heller med det åpenbare.

Gjør kvelden til kveld.

Sov med friskere luft

Et åpent vindu kan være sommerens billigste søvnhjelp.

Et litt kjøligere rom oppleves bedre for mange, og frisk luft kan gjøre soverommet mindre tett. Har du mye støy, pollenplager eller andre grunner til å holde vinduet lukket, må du selvsagt finne løsninger som passer situasjonen din.

Men ikke undervurder hva et luftig rom, rent sengetøy og mindre elektronikk rundt sengen kan gjøre.

Soverommet trenger ikke se ut som et velværesenter.

Det trenger bare å slutte å fungere som kontor, kino, nyhetssentral, lagerrom og nattåpen bekymringsavdeling samtidig.

Gjør noe uten å dokumentere det

Her kommer kanskje sommerens vanskeligste biohack:

Gjør noe fint uten å legge det ut.

Bad uten å filme. Spis uten å fotografere tallerkenen. Gå en tur uten å registrere ruten. Se en solnedgang uten å produsere innhold av den.

Du kan faktisk ha hatt en god dag selv om ingen andre vet det.

Kroppen merker forskjellen på å være i et øyeblikk og å stå utenfor det for å vurdere hvordan det vil se ut på skjermen.

Noen minner trenger ikke bevis.

De får lov til å bare være dine.

Vær sammen med mennesker som gjør kroppen roligere

Helse handler også om hvem vi er sammen med.

Noen mennesker gjør at skuldrene senker seg. Du kan være stille uten at det blir rart. Du trenger ikke forklare, prestere eller passe på hvert ord. Du ler annerledes. Pusten flyter lettere. Tiden forsvinner.

Andre får kroppen til å stå i beredskap, selv når samtalen virker hyggelig på overflaten.

Sommeren kan brukes til å legge merke til forskjellen.

Hvem føler du deg lettere etter å ha vært sammen med? Hvem gjør deg utslitt? Hvor kan du være mer deg selv? Hvilke avtaler gleder du deg faktisk til, og hvilke sier du ja til av gammel vane?

En grillkveld med riktige mennesker kan gjøre mer godt enn en hel helg fylt med ting du tror du burde delta på.

Det er lov å velge færre mennesker og bedre kvelder.

Ikke fyll alle dagene

Vi har klart å gjøre ferie til et prestasjonsprosjekt.

Alt skal oppleves. Alle skal være glade. Barna skal lage minner. Det skal grilles, bades, besøkes, kjøres, ryddes, fotograferes og helst se avslappet ut samtidig.

Men nervesystemet får ikke pause bare fordi aktiviteten foregår i shorts.

La noen dager være tomme.

Ikke tomme på den triste måten. Tomme på den deilige måten hvor ingen trenger å vite hva som skal skje etter frokost.

Kanskje du leser. Kanskje du går ned til vannet. Kanskje du sovner i en stol. Kanskje du gjør absolutt ingenting verdt å fortelle om.

Det er ikke bortkastet tid.

Det kan være første gang på lenge kroppen får være et sted uten å skulle videre.

Den beste biohacken er den du ikke må overtale deg selv til å gjøre

Du trenger ikke gjøre alt dette.

Det er faktisk hele poenget.

Velg én ting som passer livet ditt akkurat nå.

Morgenkaffe ute. Barbeint på plenen. Et kort bad. Middag uten telefon. En tur etter maten. Åpent vindu på soverommet. Tre lange utpust før du går inn døren hjemme.

Ikke lag en perfekt sommerplan du har forlatt innen tirsdag.

Finn én liten ting som gjør kroppen din litt gladere, roligere eller mer våken, og gjør den ofte nok til at den blir en del av livet.

Helse bygges sjelden av én enorm innsats.

Den formes av de små signalene du sender kroppen igjen og igjen:

Her er det lyst.

Her er det mat.

Her er det trygt.

Her får du hvile.

Her får du bevege deg.

Her er du ute.

Her er du levende.

Sommeren trenger ikke brukes til å bli en ny person.

Kanskje den bare kan brukes til å komme litt nærmere den du var før livet ble fylt av skjermer, støy, hastverk og tusen råd om alt du burde gjøre.

Gå ut.

Ta av deg skoene.

Pust ut.

Resten kan vente.

Nysgjerrig på videre biohacking? Sjekk ut startpakkene våre!